Nominell lønn og reallønn
Før vi kan snakke om nominell lønn og reallønn, må vi først få en oversikt over økonomien. Vi mennesker har behov for en rekke varer og tjenester for å leve. I denne sammenhengen er vi konsumenter som konsumerer disse varene. Prisene på disse varene øker ofte fra måned til måned.
Statistisk sentralbyrå (SSB) måler denne prisstigningen og uttrykker den som konsumprisindeksen (KPI), som viser den prosentvise økningen i prisene. Denne prisøkningen kalles inflasjon, noe som betyr at pengenes verdi reduseres over tid.
Selv om vi ikke vet nøyaktig hvilke varer som SSB bruker for å lage konsumprisindeks kan vi bruke for alle varer. Mest sannsynlig er ikke chips på fastfood-kjedene de varene som inngår i beregningen av KPI, kan vi alikevel bruke en til å estimere hva den kostet for 20 år siden.
Her er forholdet mellom KPI og pris på en vare, for eksempel chips på en fastfood-kjede:
der a er første året vi vil sammenligne med og b det andre året vi vil sammenligne med. Dermed er a referanseåret, det året vi vil sammenligne med. Dette er ofte kalt basisåret. KPI for basisåret er alltid 100.
Bankene tilbyr renter til dem som setter inn penger på sparekontoer, men for at sparepengene ikke skal tape verdi, må renten være minst like høy som konsumprisindeksen. Hvis banken gir en lavere rente enn inflasjonen, vil sparepengene miste kjøpekraft, og man vil ikke kunne kjøpe like mye for pengene som året før. På samme måte må sentralbanken justere styringsrenten når prisene stiger. Sentralbanken låner penger til vanlige banker, og når sentralbanken øker renten, må også bankene øke renten for å unngå tap. Det er norges baks oppgave å sørge for at inflasjonen (prisøkningen) holdes så nære målet som er 2% som mulig. Priser på importerte varer påvirker inflasjonen i stor grad. Ved å heve renten kan Sentralbaken påvirke forbruket til å gå ned, og dermed vil også etterspørselen for varer også gå ned, noe som igjen vil dempe prisstigningen.
La oss nå snakke om lønn. Lønnen vi mottar fra arbeidsgiver kalles nominell lønn, altså det beløpet som står på lønnsslippen vår.
Som nevnt konsumerer vi varer og tjenester hver måned. Dersom lønnen vår ikke øker i takt med prisstigningen, vil vi ha mindre kjøpekraft, og det blir vanskeligere å kjøpe det vi trenger. Ideelt sett burde lønnen øke hver måned i tråd med konsumprisindeksen, men slik fungerer det ikke i praksis. Vanligvis forhandles lønnsøkninger årlig mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, som er representert av organisasjoner under forhandlingene.
Reallønn er hvor mye kjøpekraft vi faktisk sitter igjen med etter at vi har kjøpt de nødvendige varene og tjenestene. Hvis prisene stiger raskere enn lønnen, vil reallønnen synke, selv om den nominelle lønnen øker.
På same måte som priser kan vi beregne reallønn. Dersom vi vet hva den nominelle lønnen var for basisåret (det året vi sammenligner med, altså det første året). La oss si at basisåret er a som nevnt tidligere. Da har vi følgende forhold:
KPI for basisåret er alltid 100, Realllønnen og nominelle lønen gjelder også for basisåret i formelen.