Privatøkonomi
Budsjett er en fin start når man skal finne ut av egen økonomi, og på Oslo Met sine sider har de en kalkulator (Du finner en lenke nederst på siden. Merk: Budskjettet mangler boligutgifter som boliglån og husleie samt oppvarming). Mediebruk og fritid inkluderer kostnader til ny telefon og telefonabonnement. Dette er en kostnad som bør ligge på individspesifikke kostnader.
Et budsjett er en plan, der planen beskriver hvordan pengene skal fordeles. Budsjettet viser også hvor mye penger man trenger for dagliglivet for en hel måned.
Det er en god ide å skille på individspesifikke- og husholdsspesifikke utgifter. Husholdsspesifikke utgifter er kostnader som alle i husholdningen deler dersom man bor flere i samme husholdning.
I nettbanken kan man opprette en konto uten ekstra kostnad, og det er en god skikk å opprette en konto for husholdningsutgifter. Årsaken er at vi får utbetalt samme sum hver måned. Vi setter dermed av samme sum hver måned til husholdningsutgifter som strøm internett som betales ofte kvartalsvis. Dermed betales disse kostnader fra husholdningsutgiftskonto.
En konto for telefonkostnader og ny telefon, der man betaler inn et månedlig beløp, er også en god ide.
På samme måte er det en god ide å ha en konto i nettbanken for klær og eventuelt andre ting man kjøper på internett. Da skal man ikke gjøre innkjøp på internett for høyere beløp enn det som finnes på denne kontoen. Årsaken til dette er at betaling med kredittkort er et lån.
Kredittkortbetaling har ulemper, men også fordeler (Se lenke til finansportalen i lenke under). Det viktigste er at det er enklere å få pengene tilbake, siden man kan klage til kredittkortutsteder. Dette gjelder også svindel og konkurs. Siden kredittkortkjøp er et lån skal man være forsiktig med bruken.
Når man betaler tilbake et lån betaler man det i deler, eller avdrag. Det er vanlig å betale hver måned.
Det finnes to ulike typer lån. Serielån og annuitetslån. For serielån betaler man like stort avdrag hver måned, og i tillegg kommer rente. Siden rente for hele beløpet er større enn rente for deler av beløpet, betaler man mye rente i starten av tilbakebetalingsperioden og mindre på slutten. Dermed er det man skal betale inn et høyt beløp i de første månedene og lite beløp på de siste månedene for tilbakebetalingsperioden.
For annuitetslån betaler man ikke samme mengde avdrag hver måned, men man betaler for påløpte renter og litt avdrag. På denne måten betaler man det samme beløpet i hele tilbakebetalingsperioden.
Når man tar opp et lån på denne måten og ikke tilbakebetaler innen den rentefrie perioden, må vi endre budsjettet, og siden vi får like mye inn på konto, må noe reduseres i budsjettet.
Tilbud på kredittkort er oppgitt på følgende måte:
Priseksempel: Nom.rente 18,60 %, Eff. rente 20,27 %, 5.000 kroner o/12 mnd. Kostnad 518 kroner. Totalt 5.518 kroner.
Det betyr at man må betale inn k460 hver måned i et år, og det forutsetter at vi ikke gjør nye innkjøp ved hjelp av kredittkort på et år.
Lån er krevende dersom det ikke er tatt høyde for i budsjettet. Derfor er et budsjett en forutsetning for å ha et lån.
Merk: Budskjettet mangler boligutgifter som boliglån og husleie samt oppvarming.